Snart på vei til vesten

ei igjen alle sammen. Lenge siden oppdatering nå. Her går det som vanlig på full speed og jeg får liten tid til å holde kontakt med alle hjemme og også derfor liten tid til å oppdatere bloggen min. Det har vært noen begivenhetsrike dager her i Atyrau, se bare her:

Kristine (se Kristine in Far-far-away-land-bloggen) og jeg var flinke i starten og trente tre ganger i uken. Da ble det ut og spise middag og kose oss de andre dagene i uken. Perfekt egentlig. Så dro jeg offshore (ja, du leste riktig!). Jeg har jo prøvd noen ganger før og værgudene har ikke vært helt på min side. Nå, derimot, var været kaldt, klart og fint. Her er de nemlig veldig sensitive for tåke, vind, lys og det meste annet som kan skje egentlig og da flyr de ikke. I jula hadde vi ca 600 personer som var stand-by enten på land eller på øya. Litt kjedelig.

Denne gangen gikk det altså min vei og jeg hadde en flott tur. Det var veldig gøy å se så utrolig stort det er. Et kjempeanlegg som jeg faktisk har vært på en gang før da jeg besøkte Line (tidligere studievenninne) på Aker Egersund. Godt å se at modulene fra Egersund hadde kommet godt på plass (jeg var på en av dem i Egersund, men husker ikke helt hvilken...). Ellers fikk jeg oppleve å sitte på et veldig trangt kontorlandskap som helte mot den ene siden (kjekt når man har stoler med hjul), veldig kald vind, mange hyggelige mennesker, italian party, middelmådig kantinemat, leting etter ulvespor (ja, det er ulv der ute på vintern), mye prat om timekort og en flott sightseeing-tur rundt på øya av vår kjære kollega Arvid Toskedal, en av de første to som ankom D island, og som vi hadde avskjedsfest for noen dager senere.

Da jeg kom hjem fra øya, var det siste dagen for min sjef, Ingvill, på prosjektet. Fryktelig trist at hun forlater oss, men sånn er livet. Hun har gjort en fabelaktig innsats under veldig vanskelige forhold her og hun fortjener å finne på noe nytt og spennende. Dermed har jeg fått ny sjef, Gregor, som jeg er overbevist om at blir flott. Han var her et par uker og konklusjonen hans var vel at det er ganske mørkt her på mange måter... Må jo si meg enig.

Ellers har vi hatt besøk fra Oslo-kontoret. De kom vel egentlig for å besøke Kristines Change-gruppe, men jeg slang meg på så ofte jeg kunne. Fikk dratt de med på usbekistansk, italiensk, amerikansk og tradisjonell kazakhstansk restaurant, kazakhstansk nattklubb, marked (russerluer, klær, mat og et eksotisk kjøttmarked på ett sted) og i det hele tatt. I tillegg, fikk de (som var så heldige å ha en fridag mens de var her) dratt på utflukt og sett et sted som var en by på den gamle Silkeveien, gravsted med beinrester uansett hvor man tråkket osv.

Her om dagen gikk jeg faktisk også på vannet… Og det på selveste Ural-elven fra Asia til Europa. Der satt det mange og fisket og drakk vodka som er en helt vanlig jobb her. Det å drikke eller være full viser man enkelt ved å knipse seg på halsen. Dette velkjente tegnet kan brukes som "skal vi gå og drikke litt" eller "han der har gått på en snurr"… Litt fun facts her altså.

Gleder meg veldig til å komme hjem nå. Selv om det er aldri så godt med pannekaker med laksekaviar, blir det godt å komme hjem til kjøttkaker også. Planlegger en friperiode med mange Oslo-dager, noen Alta-dager og Sandefjord-dager og håper på en hyttetur. Uansett blir det vel masse snø, men nå har jeg jo kjøpt meg garasje så da er det greit :)


Vi sees folkens :)