Vinterrotasjon

Hei igjen,

Da var jeg på etterskudd med denne bloggingen igjen ja... Huff, her er litt info fra forrige rotasjon:

Februar i Atyrau er kaldt! Nå skal det sies at det har vært ganske så kaldt hjemme også, men det varer stort sett ikke så lenge. Her er det kaldt lenge. Det kom snø en av de første dagene mine tilbake, og da blir det full oppstandelse rundt omkring. Her er et bilde fra Chevron sin parkeringsplass der de nå har fått traktor og lastebil til å ordne opp (i tillegg til en skokk av folk da selvsagt) - disse oljeselskapene får det til altså! Rundt omkring ellers skuffer nemlig stakkars Uzbekere opp snø i veibanen med noe som ligner på en skuffe som hører hjemme i en sandkasse... 

Ellers har vi kost oss med litt spansk tapas som Catrin og jeg hadde med fra Spania. Vi hadde andre bidrag også, bla noe nydelig fisk Sturla hadde med fra Norge. Slettes ikke verst dette! Det må gjentas :)

Igjen skjedde noe artig og utenom det vanlige i løpet av rotasjonen. Vi har vært kulturelle og vært på historisk museum! Dette må jeg si jeg er litt imponert over selv. Vår eminente Assel K syns det var for dårlig at vi aldri hadde vært på museet og tok saken i egne hender, organiserte omvisning, tolk, buss og møteinnkalling for de heldige utvalgte. Her er noen bilder av de utvalgte og det vi så:

Reiseleder

Ut på tur...

Ut på tur 2

Gullmannen

Inne i en tradisjonell yurta (hytte som brukes av nomadefolket)

Flott kamel med nesering!

Juveler til bruk i bryllup

Modell av en av byene i nærheten langs den gamle Silkeveien

Ikke nok med dette, men vi har også opplevd andre usedvanlige ting. En dag på kontoret, hørte vi et stort smell og jeg snur meg for å se hva det var, så har altså en pappkartong med juice eksplodert utover og griset til vegg, kjøleskap, teppe, meg, og et par pulter samt pcene som stod der. Det stinket raskt helt ubeskrivelig vondt i hele vårt åpne landskapsområde og vi skjønte at aksjon måtte tas og det litt brennkvikt. Linn og jeg (a.k.a. Trailerlaila 1 og 2) hoppet ned på alle fire og begynte å tørke opp. Gregor dro på butikken og handlet salt for å tørke opp fra teppet.

Det som kanskje kan forundre noen, men som ikke lenger er en stor overraskelse for oss som har vært her nede en stund, er at våre lokale kazakher bare stod og så på. Til og med vår kjøkkenvaskedame stod og så på. Det vi fikk beskjed om når vi spurte om hjelp var at vaskedamen som hadde ansvaret for dette rommet ikke startet før ca 18-19 så vi kunne jo vente til da... Det står nok ikke noe i arbeidsbeskrivelsen til vår kjøkkenvaskedame at hun, om nødvendig, skal trå til der det trengs så da ble det til at expatene tok støyten. Rent og lunktfritt ble det til slutt og det er godt å vite at vi har noe å falle tilbake på dersom karrieren etter dette prosjektet skulle vise seg å være på hell (og det kan jo fort skje).

Synderen

Vaskedamer og Kjøkkenvaskedame

Det hjalp med litt salt

En annen happening på kontoret, var på kvinnedagen. Alle damene fikk gavekort på spa utdelt av prosjektet samt en lang, flott, rød rose hver. Ikke nok med det spilte vår blueshelt, Ken, Lady in red for oss live :)